Radarstasjoner og spesielt radionavigasjonsutstyr i Rogaland 1940-45
Funkmeßortung/Funkführung in Rogaland (in der nähe v. Stavanger) 1940-45.

NB. Etter å ha funnet frem en artikkel av Halfdan Krohn, Sandnes i Norsk Militært tidskrift nr 12/1990 ser det
ut til at enkelte tekster bør rettes opp efter hvert, han oppgir endel fakta jeg ikke har funnet i andre kilder.

Kart over noen tyske radarstillinger (og Sonne) i Rogaland
(Kilde Tor Ødemotland)

Var en tur (2004.09.09) og så etter radarstillingene, men ingenting ble funnet. Kun en bunkers til høyre for veien. Kjører fra Varhaug til Ånestad, videre mot E39 så og videre til venstre umerket vei av god standard mot Årdal. Der oljegrusen slutter var det WR, følger ned til venstre (mot Uppstad) og tar opp til høyre, parkerer ved en bom og går litt over 1km oppover en slak vei. Det eneste jeg fant av tyske etterlatenskaper var en liten bunkers på et jorde langs veien (UTM ca 0308 900/6505 900), forunderlig nok var den ikke nedgravd slik som radarstillingene.

a12 Funkpeil- und Horchstationen in Süd Rogaland (Liste over Luftwaffe's radiopeile- og målestasjoner mv.)

Knickebein på Haugabakka, Klepp. (X-Verfahren)
K.Gr.100 og III./K.G.26 Pfadfinder (fly-navigasjonsutstyr).

Stasjonen ble påbegynt allerede i 1940. Standplass nr K 1 (av K 1....13 for FuSAn722).
(Krigsminner 1940-45 i Kleppkommune - Klepp Historie og Ættesogelag (4060 Kleppe), se også en bra artikkel av
Halfdan Krohn, Sandnes i Norsk Militært tidskrift nr 12/1990 s.6-13: "Battle of Britain 50 år - Tyske navigasjons-
systemer og britiske mottiltak")
Navigasjonsutstyr for styring av tyske bombefly mot England, se R.V. Jones: "The Secret War".
Efter sigende ble dette utstyret i strørst grad brukt i tidsrommet 13. august til desember 1940, og siden bare til mindre
oppdrag, ettersom den engelske jammingen snart ble mere effektiv på slutten av 1940.

Se Fritz Trenkle, Die deutschen Funkführungsverfahren bis 1945 (side 130-132) FuSAn 722 (FuSAn 721).

*) Da det er brukt tykke rør istedet for tråder til dipolelementer blir antennen bredbåndet og kan brukes over hele
frekvensområdet uten å tune om.

Ved faseforskyvning av fødeledninger kan antennediagrammet vris.
Die wichtigsten Verfahren der Kampfflugzeugführung (s.172: Tabelle 11):
Vereinfachtes X-Verfahren, Knickebein (Reichweite bis 500km), bzw. Wotan II (Reichweite bis 350km)...
Fritz Trenkle, "Die deutschen Funkmeßverfahren bis 1945", side 98++ .

Antennedetalj (kleine Bauform).
(Krigsminner 1940-45 i Kleppkommune - Klepp Historie og Ættesogelag, se også Norsk Militært tidskrift nr 12/1990)

Knickebein-stillingen, ringen er ca 25m i diameter.
Det var ingen bunkere i umiddelbar nærhet, bare et par brakker.
(Flyfotografi av Tor Ødemotland)
Mønsteret innenfor ringen skyldes bare måten gresset er klippet og har ingenting med stillingen forøvrig å gjøre

Monteringsdetalj, en sektor har hatt montert noe på yttersiden av skinnen, skal prøve å huske kompass neste gang for å
finne ut hvilken retning det dekker, antakelig ca 30° vinkel sydvestover. Kun festestiftene står igjen i betongen.

En bedre tegning av antennen er gjengitt i R.V.Jones: Most Secret War (ISBN 0 340 24169 1),
Knickebein Jammed - and photographed, side 183 (Fig 2b). En ser såvidt en knekk midt i konstruksjonen,
et annet bilde - vist nedenfra foran (Die deutschen Funkmeßverfahren bis 1945) - viser mere markert knekk,
men jeg er usikker på hvor mye det er, antar tegningen viser antennen sett fra baksiden, lengde er oppgitt til 30m.

Nærmere info om Lorenz-UKW-Funkfeuer o.l. finner en i boken Handbuch für Hochfrequenz- und Elektro-Techniker, II. Band (1953), S.500+

Ueland Mammut radar ["Wacholder" = Varhaug (see FluWa abbreviations on pg K58)].
Tegning fra Directory of German Radar Equipment 1945 TM E11-219.

Alternativ fjernvarslingsradar til Wassermann (-L, -S, -M)
Se Fritz Trenkle, "Die deutschen Funkmeßverfahren bis 1945" (side 93++): Mammut I.
Den umgekehrten Weg beschritt die Firma GEMA (in Zusammenarbeit mit der Fernsuchanlage FuMG(Flum) 41G (fF) "Mammut I".
Sie besaß vier nedebeneinander aufgestellte feste Gittermasten, an dene ein auf acht "Freya"-Antennen zusammengesetztes
Feld von 10m Höhe und 25m Breite angebracht war. Die obere Doppelreihe diente für die Sendung, die untere für den Empfang.

Sannsynligvis var Ueland-anlegget av type Mammut II, dvs. 11m høyt og 28,5m bredt,
FuMG (Flum) 42G(fF): 120-138MHz, 100kW, Vertikal polariserte antenner,
rekkevidde 200-300km.

Se også brosjyren Krigsminnevandring i Hå (Hå kommune, 4360 Varhaug)

1) Mammut II-stillingen "Wacholder" på Ueland (mellom Bue og Varhaug). Undrer om "betongklossene"
er fundament eller innføring av kabler, store er de, men ingen tegninger/fotografier viser at antennene
hviler på de.
(Flyfotografi av Tor Ødemotland)

2) Mammut II-bunkeren "Wacholder" på Ueland (mellom Bue og Varhaug). Bunkeren ble en tid efter
krigen åpnet i siden og brukt til verksted, men er senere fjernet. .
(Tor Ødemotland)

Wurzburg Riese på Karmøy (Kriegsmarine)
Figure shows the Giant Wurzburg on the southern end of the island of Karmöy and illustrates the engineering difficulties of erecting this set in Norway. The site was on a point of rock about 300 ft above sea level.


WR fra Syre på Karmøy.
Denne ligger i forbindelse med HKB 3/978 Syre og er nok heller ikke en del av NUAV-listen, kanskje den samme som nevnt ovenfor (Foto: Erik Ettrup)

FuMO 3 (Seetakt) ved Nordre Eigeröy fyr (Kriegsmarine).
Bildet t.h. viser Zerstörersäule radar (FuMO 3) ved Bud (s/w for Molde). Dette er visstnok siste kjente gjenlevende eksemplar i verden, og totalt overlatt til naturen! (Copyright: Erik Ettrup)
FuMO 3, 4 og 5 er tilsynelatende svært like rent teknisk, men det er endel forskjeller og rekkevidden for de etterfølgende er mye bedre.
Kan noen fortelle meg hvilken vei det første bildet er tatt? For meg kan det se ut som om det er tatt nordvestfra. Hvordan er adkomsten til området, enn til fyret?

Das FuMG40G(gD) = FuMO 3 "Zerstörersäule" = "Pillau" war einei für den Landeinsatz gedachte Version des FuMO24 mit einer Gerätekabine aus Stahl und schweren Drehsäule, welche die Antenne (1,9m x 4m) mit Sender und Empfänger betrug. Sie scheint nur in kleinen Stückzahlen zur Verwendung gekommen zu sein (auf amtlicher Liste elf Stück in Frankreich) [Zweite Generation der Seetakt-Geräte]. Frequenz 368MHz, Leistung 8kW, Empf Empfindlichkeit 40kT0, Reichwerte 7-12kmBauart KDSp = (Stahl-) Kabine mit aufgeseztem Drehspiegel.

Entwicklung des Y-Verfahrens (Kampf) - (Wotan II)
Se Fritz Trenkle, Die deutschen Funkführungsverfahren bis 1945 (side 137...) og i samme bok
Die wichtigsten Verfahren der Kampfflugzeugführung (s.172: Tabelle 11):
Vereinfachtes X-Verfahren, Knickebein (Reichweite bis 500km),
Wotan II (Reichweite bis 350km)..



Det har vært vanskelig å finne ut hvilke mål denne konstruksjonen har, og en mulighet er å prøve å rekonstruere den.
Her er et enkelt forsøk. Sem's bilde (i Trenkle's bok) er ganske skarpt og lett å tegne en god del etter, men det er tydeligvis
to forskjellige antennekonstruksjoner, 7 dipoler med reflektorer og 2 ekstra dipoler - uten reflektorer.
På tegningen har jeg brukt forskjellige farver for å markere forskjellige ting. Andre bilder fra Trenkle's bok viser at det også
er en hytte nede i konstruksjonen, bak gjerdet på Sems bilde, den er heller ikke tegnet inn her.
Tidligere utgaver ble ombygget fra Wotan I og tverrliggende antennemast var 18m lang (Halfdan Krohn sier
"24m lengde"). Hvis en antar at det er brukt halvbølgedipoler, l/2=3,3m @45MHz kommer en til at det er ca 8m opp
til tverrliggende mast, angivelig var den ikke så høy, men gjerdet må vel ha vært 2,20-3m for at det skulle ha noen hensikt?
Må finne en som kan tegne konstruksjonen i tre-dimensjonalt eller rekonstruere med Techno eller Märklin....?
Det virker noe rart at Sems bok viser et dårlig bilde, mens R.V.Jones, Fritz Trenkle og Halfdan Krohn viser et godt bilde -
fotografert av Sem.

"Wotan II"-stillingen på Limahaugen v/Ullandhaug fra 1943
(Y-Zweistrahlbake in Stavanger).
Ytre ring er ca 3m i diameter, indre runding er noe under 1m. Skal prøve å huske målbånd,
papir, hansker - og gjerne noe hjelp til å grave opp steinhaugen for å få tatt bedre bilde -
neste gang jeg er på de kanter

"Y-Anlage (Kampf)" für Bomberführung, besteht aus FuG17 E für die E-messung und FuG28a für Leitstrahlführung..
Se Fritz Trenkle, "Die deutschen Funkführungsverfahren bis 1945" (side 142-143), også omtalt i R.V. Jones:
"The Secret War". Harald Sem: "Den hemmelige krigen i Rogaland" side 50, og verdens første jetbombefly
ARADO Av 234B Blitz (bilde fra Sola flyplass på side 24), ovennevnte utstyr var ment til navigasjon av Arado-flyene
til å slippe bomber over eksakte steder i Nord-England.
Plasseringen er også nevnt som Mandhaug, et begrep som er er temmelig ukjent i Stavanger. Tror bildet i Sems
bok er tatt fra hovedveien.

Se mer om selve utstyret FuG16 og FuG17 som har vært brukt i forbindelse med dette utstyret, side 17a , 29 og 29b

Rohde&Schwartz "Samos" receiver (1942) for FUMB-4 90-470MHz (Fanö), and FuMB-5: 400-800MHz
Radar interception direction finding receiver.


Korfu 812 (FuMB-11) 2,5-3,7GHz


Korfu 812 operation hut with antenna horn above the roof

The picture (dated 1947) shows a German VHF direction finder station (Y-Peiler) at Storefjell (Vanse).
I seems to be verified that similar cottages (without the towers) have been on Flekkeröy (Kristiansand) - see page k52, they are likely to have been other places where there has been two sets of Wurzburg Riese, too, like Varhaug and Tromöy (Arendal), and they might have been at Ullandhaug, too.

Sonne (FuSAn700/701) - Varhaug (Consol).
Se Fritz Trenkle, Die deutschen Funkführungsverfahren bis 1945 (side 134-137). LW-Leitstrahlfächer-Funkfeuer "Elektra"
(480kHz) und Elektra-Lang (300kHz), 1,5kW Sender.

Side 135:
.... Die "Elektra"-Anlagen wurden im Jahre 1942 von Lorenz (Dr. Kramar, Dr. Goldmann) verbessert und umgebaut.
Bei den so entstandenen LW-Leitstrahlfächer-Drehfunkfeuern "Sonne" FuSAn 700 (mit 1,5kW Leistung) bzw FuSAn 701
(mit größerer Leistung)

Side 136 (FuSAn700/701):
Varhaug: Bezeichnung E1->S1, Richtnormale 247°, Frequenz 319kHz, Anmerkung E1 auch 297kHz



Siste gjenværende mast på Varhaug consol før den ble revet i mars 97.
Foto: Erik Thomassen, LA6TJA



Detalj fra mastefoten
Foto: Erik Thomassen, LA6TJA

ET: Varhaug Consol: Tysk "Sonne"-anlegg overtatt fra Luftforsvaret 1/7-46. Gikk opprinnelig med kallesignal TL.
Senere LEC.
Kort tid etter overtakelsen tilbakeført Luftforsvaret så Televerket. Originalutstyr i drift til ca. 1971. Opphørte som
Consol påsken 1995 etter et lynnedslag i sentermasta. Ny isolator ble kannibalisert fra nord-mast. Det var lenge tvil
hvorvidt Consol'en skulle drives.
Forvaltningsansvaret lå hos Fiskeridept. På midten av 80-tallet ble det kjøpt inn et 500W NDB av TRF til erstatning,
men Televerket/Fiskeridept. ville ikke legge ned Consol'en. 500W fyret ble stående på Teknisk senter som testobjekt.
Etter lynnedslaget var skjebnen til LEC beseglet. Som NDB ville ikke F.Dep. betale mer og man ble enige om at driften
skulle fortsette til LV hadde etablert nytt fyr. LEC gikk som NDB til 13/12-1996 før nedlagt og tjenesten overtatt av
VAR NDB samme dag.
500W fyret ble sendt Sola til bruk på nye VAR men viste seg snart å ikke holde spesifikasjonene. Det var også
uholdbare reservedelsforhold. Fyret ble derfor kondemnert. Et EB-fyr ble derfor satt sammen av ymse reservedeler
av andre kasserte fyr. Dette var i drift til høsten 2000 da det ble erstattet av en ny elektronikk Alcatel N-436.
I prosessen med etablering av VAR ble det en stund diskutert hvorvidt LV skulle overta Midt-mast og senderhytte.
Prisen som Telenor Eiendom ville ha var så grov at LV fant ut at det ville bli billigere å etablere en ny bygning og ny mast.
30M gittermast og en ILS-hytte ble etablert ca. 500m nord for LEC-midtmast.
Hovedbygningen er i dag delvis ombygget og er blitt til bolighus.
Sentermasta til LEC ble likevel benyttet en gang til. Etter noe om og men, fikk Sandnes & Jæren-gruppen av NRRL (LA8D)
lov til å benytte masta helgen den 23/2-97, som en såkalt "special-event" stasjon. Det ble brukt 500 og 1000 W og en del
jukseløsninger for å få masta til å gå i de laveste amatørbåndene (3.6 og 1.8 MHz). På 1.8 MHz ble det kjørt stasjoner
bl.a. i Japan, Rwanda (Afrika), Malysia, Jan-Mayen, Sør/Nord-Amerika.
Sentermasta ble lagt i bakken første uka i mars etter det jeg husker.

Dette er data fra 1946:
Navigasjonshjelpemidler: 1: (tjeneste) Consol beacon - radio-sol, 3: (kallesign.) TL,
4: Kallesignal TL = 5 sek.
Pause = 1 sek
Strek = 48 sek
Pause = 3 sek
Prikk-strek = 61 sek
Pause = 2 sek
Tilsammen 120 sek.
5: (plassering) Varhaug 583730 N 053745 E Håndrettelse til: 58.37.31.875 N 05,37,49,069 E
7: (Frekvens) 319 kc/s, 10: (effekt) 1500 W, 13 (rekkkevidde) 1500 km, 20: (Tjenestetider) Hele døgnet.
Vi hadde SBA (Lorenz-system) på Sola. Har ingen bilder av det.



Navigering med consol på Varhaug (319kHz) og tysk radiofyr (360kHz) på Austrått, museklikk på bildet for å se flere kart over Sola flyplass
More maps available here

38MHz UKW-Blind-Einflug-Anlage (Sender EZS2), see also my notes on pg 24z

Blindlandingsanlegg.(Sola) - Åpen for prøvedrift. (E.T.)

1:(tjeneste) Blindlandingsanlegg.
5: (sendestasjon) Sola 585240 N 053730 E :
(1) Strålesender 1160 meter øst startbane 11/29
(2) Inner marker 300 " Vest " "
(3) Outer Marker 3000 " " " "
7: (Arbeidsfrekvens =) (1) 33,33 MHz, (2) 38,00 MHz, (3) 38,00 MHz
10: (Effekt)
(1) 500W
(2) 8W
(3) 8W
13: (rekkevidde) 100 km,
17: retning av strålen QDM 113, 20: (tjenestetider) På forlangende.
Har tatt denne med for det var en av de få "Lorenz" -system eller SBA som det vel også kaltes utstyrte flyplassene i
Norge under krigen. "Outer marker" lå på Kolnesholmane og som eiendomsoversikten så lakonisk beskriver det i den
udaterte utgaven: "Overtatt Tysk eiendom.... ca. 3km vest av flyplassen ute i Nordsjøen..... Ingen leie krevet da det ligger
på en naken holme".....
Outer marker er betegnet som ikke i drift (kabelfeil fra -46) 1/7-50. Anlegget er i drift (?)1/7-52 og ute av inventaret 1/7- 53.

Har lite tilleggsopplysninger, men har lagt ut noe teknisk informasjon av aktuelt utstyr på side 24z,

se også mulige forklaringer på side 23e:
1) Handbuch für Hochfrequenz- und Elektro-Techniker, II. Band (1953), Seite 492
2) F. E. Terman, Radio Engineering (1937) pp728-729 (Homing device)

Zeichn. 1.
Ansteurung des Lande-Funkfeuers (LFF), Darstellung in Aufsicht
D.(Luft) T.4065 Funk-Landegerät FuBl I, Geräte-Handbuch



Zeichn. 2.
Tastzeichen des Ansteurungs-Funkfeuers.
Frequenz im Bereich: 30,0-31,5MHz und 33,3MHz; Ton 1150Hz.
D.(Luft) T.4065 Funk-Landegerät FuBl I, Geräte-Handbuch



Zeichn. 3.
Tastzeichen des Voreinflugzeichens. Frequenz 38,0MHz; Ton 700Hz
D.(Luft) T.4065 Funk-Landegerät FuBl I, Geräte-Handbuch




Zeichn. 4.
Die Ansteurung des Lande-Funkfeuers (Darstellung in Seitenansicht)
D.(Luft) T.4065 Funk-Landegerät FuBl I, Geräte-Handbuch



Zeichn. 5.
Tastzeichen des Haupteinflugzeichens. Frequenz 38,0MHz; Ton 1700Hz.
D.(Luft) T.4065 Funk-Landegerät FuBl I, Geräte-Handbuch


More maps available here

29a German IFF type FuG25a
34a. Flak Kamera og Mutterkompass
35b Further info for source of information
k58 further German radar sites in Norway

Under bearbeidelse og videre planer for denne siden:
Det skal også være endel interessante ting vedr. Lille-Ullandhaug, det skal også ha vært en peilehytte 50m fra
parkeringsplassen ved Ullandhaug. Det er litt vanskelig å sitte her i Kristiansand og lete efter gamle bilder fra Rogaland. Hvis noen har tips hører
jeg veldig gjerne fra dere. Håper å få fatt i noen bilder fra Varhaug som viser rett før siste masten ble revet på konsolet.
Alternativet er å ta en ukes ferie på Riksarkivet i Oslo til vinteren.

om Bergen -, Farsund -, Rogaland radio og Ullandhaug (gnistsender) mm., se side g61

Zurück

Stikkord: Funkmessortung, Heinkel He111, Meserschmidt Me 110, Bertha 1, Bertha II, x-uhr
Hvis det melder seg noen til å oversette denne og forskjellige andre sider til ordentlig tysk er jeg interessert å høre fra deg

Updated: 2004.09.29