g64) Televerket i Agder - en kort historikk

Aust-Agder.

Telegrafstasjoner:
Risør, Arendal (30/8), Grimstad (1/11) og Lillesand (1/11) ble koplet til telegrafnettet i 1855. I 1857 kom også Tvedestrand, Lyngør og Borøy til, forøvrig Kragerø 9 oktober.
Telegrafstasjonene langs kysten ble lagt ned i 1973.

Sjøkabler for telegrafi til utlandet:
Efterhvert utviklet Arendal seg til å bli et sentrum for våre utenlandske telegrafforbindelser. Vår første kabel (telegraf) til utlandet ble lagt mellom Arendal og Hirtshals, med landing i Grødevigen i 1867.
11 år senere - i 1878 - ble det lagt ut en 3-kjernet kabel mellom Arendal og Westerland på Sylt. Den fikk landtak på Stølsvika, som kom til å bli brukt til landtak for senere kabler frem til 1979.

I 1906 ble lagt ut ytterligere en kabel til Tyskland mellom Stølsvik (Hisøy) og Cuxhafen, og endelig ble det lagt ut den siste telegrafkabelen fra Stølsvig til Newbigin ved Newcastle.

Arendal var grensestasjon inntil århundreskiftet. Statistikken for 1892 viser følgende ekspedisjoner:
Arendal- Hamburg 56 537, Arendal-Berlin 36016, Arendal-Fredericia 75 143, Arendal-Newcastle 19527
og Arendal-Aberdeen 215 042 telegrammer. Totalt for hele landet ble det ekspedert 1660 370 telegrammer.

Sjøkabler for telefoni til utlandet:
Tyskerne la i 1941 ut en styroflexkabel mellom Stølsvika og Hirtshals for 15 telefonkanaler(?) - denne ble angivelig opprustet til 60kanaler senere, og i 1977 ble det lagt ut en koaxialkabel.
Den siste telegrafkabelen til England ble nedlagt i 1960, denne skal angivelig ha vært kuttet under krigen. Styroflekskabelen for 60 kanaler til Hirtshals ble nedlagt i 1979, og erstattet av en kabel med langt høyere kapasitet ( I Kristiansand varte tyskerkabelen noe lenger, til rundt 1990, i tillegg til en annen kabel til Hirtshals for 480 kanaler og en lignende til York i England). Kabelhuset i Stølsvika på Hisøy var det ikke bruk for lenger, og det ble da bare brukt til å stue bort ting man ikke hadde bruk for, senere ble den fine bygningen i tysk vikingstil solgt.

Se nærmere detaljer om aktuelle sjøkabler i periode 1940-45 på side http://cdv-and-t.org/ under temaet Some aspects of military line communication as deployed by the German armed forces, prior to 1945.


Telefontrafikk:
Arendal telefonforening ble stiftet i 1882 med 17 abonnenter, og med ing. Ths. Brønlund som den første bestyrer. Han ble i 1885 avløst av "electricer og telegrafist" P. Albert Petersen.
Grimstad og Tvedestrand fikk sine telefonforeninger i 1891. I 1892 ble Arendal telefonforening omdannet til et aksjeselskap med navn "Arendals Telefonselskap".
Først i 1895 ble det etabler telefonforeninger i Risør og Lillesand. Ellers ble de opprettet mindre telefonforeninger i innlandet, bl.a. i Gjøvdal og Mykland.
Frem til første verdenskrig var telegrafen den helt dominerende tjeneste i Telegrafverket. Efterhvert ble det opprettet kombinerte riks- og lokaltelefonsentraler. De private foreningene ble tilknyttet sentralene som "tilknyttingsnett", dvs. at abonnentene eide og drev tilknyttingsnettene, mens sentralene ekspederte samtalene.

Efterhvert overtok Telegrafverket samtlige sentraler. Tvedestrand i 1939, Risør og Lillesand i 1942, og endelig Grimstad og Arendal i 1945.
Arendal hovedsentral ble automatisert i 1933. Tvedestrand i 1953, Grimstad 1957, Lillesand 1978 og Risør i 1979.

Arendal teleområde ble fullautomatisert i 1981.

Vest-Agder.

Telegrafstationer:
Kristiansand 4de september 1855, Mandal 23de september 1855. Farsund 9 september. Flekkefjord 21 august 1857

Forøvrig: Haugesund 4/9-1855. Leirvik (Stord) og Bergen 5/9-1855, Egersund 25/8-1857.
Skidesnes, Kopervik, Kulleseid, Espevær 28/12-1857.

Kilde: Telegrafverkets historie 1855-1955 (Thorolf Rafto)

2004.12.29